Blåbær… stout! Fascinert!

Rimelig svarte saker, lite skum. Svak på duft, men noe kalk-aktig er på gang her, kalk og noe kjølig. Det er også en litt ubestemmelig emmen duft her, men det kan være fra glasset. Ikke så mye annet.

Smaken er litt treg av seg. Til å begynne med kjenner man mest bare at man har noe i munnen som har ganske mye kullsyre, men etterhvert kommer det en slags smøraktig toffee med mørk, smuldrete sjokolade eller kakaopulver, som til slutt glir over i en ganske langvarig, bitter lakris og kald kaffe på grensen til den der sneipesmaken (den unngår dog Costa Rica-syndromet).

Blåbærene er det imidlertid mer vanskelig å spore opp. I høyden bidrar de kanskje med litt sødme og syrlighet, men det er ikke så mye som sier at det er blåbær heller enn hva som helst annet. Det kan være at man har gått for såkalt balanse, men når man først lover blåbærstout, burde man strengt tatt gå litt hardere ut.

Vurdering: Greit nok.

Det eneste jeg klarer å tenke på når jeg ser den i glasset er julebrus, eller kanskje saft. Hihi, jeg føler meg ung igjen!

Det lukter godteri, syrlig godteri. Selvfølgelig med kirsebærsmak, men ikke med så mye annet. Glasset var kanskje ikke helt rent, men det er fullstendig skumfritt.

Smaken er ganske syrlig, litt i retning av en lambic, men uten at det minner om magesyre. Det er den rene typen syrlighet som ligger tett opp mot sitron. Får tungen til å krølle seg litt. Jeg tenkte i utgangspunktet at dette kom til å være en sånn øl som man helst skulle dele for å ikke bli lei av en eller annen overveldende smak, men akkurat nå føles det ikke slik. Den virker faktisk riktig så forfriskende, og jeg kunne kanskje til og med tenke meg en flaske til?! Det er ganske spesielt for øl av denne typen.

Vurdering: Et godt øl, faktisk ganske mye bedre balansert enn mange andre som bruker spesielle ingredienser. Det kan være fordi de bruker moreller (jeg antar det er det de mener) fremfor kirsebær, og dermed får litt bedre balanse enn mange andre krieks. Løp & kjøp!

Et nytt hjemmebrygg, sier du?! En IPA? En rugIPA?

Uklar, mørkere enn jeg hadde forventet, nesten brun. Fint skum.

Når jeg åpner flasken lukter det… ingenting! Rommet fylles ikke umiddelbart av liflige dufter. Når jeg stikker nesen ned i glasset, kommer det noe litt sånn mellom tyggis og plast, med noe brent som ligger og vaker.

En slurk gir ganske mye kullsyre, litt syrlighet og en del bitterhet. Bitterheten er ikke så sterk som man kanskje skulle tro med nesten 100 IBU, men det kommer samtidig ikke spesielt mye sødme som balanserer den. Totalt sett er det egentlig ikke så mye smak her og ølet føles litt vandig. Det minner faktisk mest om noen Haandbryggeriet Nisse[far/mor] som jeg drakk nylig fordi de hadde gått ut på dato.

Vurdering: Det er mulig at det er litt tidlig, at ølet trenger litt mer modning, men dette lover uansett ikke godt.

Bryggeri av foreløpig ukjent navn har produsert en wit som har generert snakk i bergens øl-undergrunn. Jeg måtte trekke i noen tråder, men etter et skyggefullt møte med en anonym kontakt i Nygårsdsparken klokken 05 en onsdagskveld har jeg omsider en flaske i min besittelse.

Det var litt for mye sedimenter i flasken, og de var litt for harde og klumpete til at jeg ville ha med alt (det ligger stort sett på bunnen av glasset som store klumper). Jeg fikk med noe, men smaken kan være påvirket av at sedimentet ikke er så godt blandet ut i glasset. Fargen er uklar strågul og den hadde et tykt skum som imidlertid avtok fort. Ølet er helt åpenbart et resultat av lyssky aktiviteter, for det annonserer ikke seg selv gjennom en prangende duft. Det lukter i det hele tatt svært lite av det. Litt sitron, plomme, banan, kanskje litt honning, og til slutt kjeller.

Smaken er intenst syrlig. Den ligger et sted mellom sitron og den magesyreaktige smaken man finner i visse lambicer, og hvis plommen, bananen og honningen finnes i glasset et sted, overdøver syren dem stort sett. Bitterheten holder syren litt i tømmene, og det dukker opp litt maltsødme, men denne kunne vært noe mer definert da det føles litt vandig. Litt honning kunne faktisk gjort seg ganske godt. Det kunne kanskje også løftet frem det hintet av plomme som dukker opp i ettersmaken, hvor den tørre kjellerluften også gjør seg gjeldende, og hvor den for øvrig gjør seg godt. Ellers er ettersmaken fremdeles preget av mye syre, men kjelleren og plommen skaper i det minste litt mer kompleksitet.

Vurdering: Alt i alt en wit med potensiale, men litt vel tung på syren. Den kan fungere greit i en mindre mengde enn 0,5 som et øl man drikker for å friske opp mellom andre, men ikke som noe å drikke store mengder av.