Bryggeri av foreløpig ukjent navn har produsert en wit som har generert snakk i bergens øl-undergrunn. Jeg måtte trekke i noen tråder, men etter et skyggefullt møte med en anonym kontakt i Nygårsdsparken klokken 05 en onsdagskveld har jeg omsider en flaske i min besittelse.

Det var litt for mye sedimenter i flasken, og de var litt for harde og klumpete til at jeg ville ha med alt (det ligger stort sett på bunnen av glasset som store klumper). Jeg fikk med noe, men smaken kan være påvirket av at sedimentet ikke er så godt blandet ut i glasset. Fargen er uklar strågul og den hadde et tykt skum som imidlertid avtok fort. Ølet er helt åpenbart et resultat av lyssky aktiviteter, for det annonserer ikke seg selv gjennom en prangende duft. Det lukter i det hele tatt svært lite av det. Litt sitron, plomme, banan, kanskje litt honning, og til slutt kjeller.

Smaken er intenst syrlig. Den ligger et sted mellom sitron og den magesyreaktige smaken man finner i visse lambicer, og hvis plommen, bananen og honningen finnes i glasset et sted, overdøver syren dem stort sett. Bitterheten holder syren litt i tømmene, og det dukker opp litt maltsødme, men denne kunne vært noe mer definert da det føles litt vandig. Litt honning kunne faktisk gjort seg ganske godt. Det kunne kanskje også løftet frem det hintet av plomme som dukker opp i ettersmaken, hvor den tørre kjellerluften også gjør seg gjeldende, og hvor den for øvrig gjør seg godt. Ellers er ettersmaken fremdeles preget av mye syre, men kjelleren og plommen skaper i det minste litt mer kompleksitet.

Vurdering: Alt i alt en wit med potensiale, men litt vel tung på syren. Den kan fungere greit i en mindre mengde enn 0,5 som et øl man drikker for å friske opp mellom andre, men ikke som noe å drikke store mengder av.