Kinn bryggeri holder til i Florø, og dette har stort sett betydd at dersom man ville ha tak i øl fra dette bryggeriet, så måtte man kjøre opp i nærområdet. Dette har heldigvis endret seg etter at de begynte å produsere øl til polet også, så nå har man ikke lenger noen grunn til å dra til Florø. Problemet er bare at selv om det vanligvis er slik at det som er på polet er bedre saker, så er ikke butikkølutvalget til å kimse av heller. Denne ble følgelig kjøpt etter en sykkeltur fra Bergen til Førde hvor landets eneste gjenværende ølutsalg (med andre ord kan man ikke kjøpe øl i butikkene i Førde) ligger.

Den lukter friskt og syrlig med toner av blomster og sommerdager. Skummet er fint og tykt, og holder seg rimelig godt. Det bidro til og med på et tidspunkt med den deilige følelsen av et riktig tappet øl – når man ikke engang merker at skummet berører huden – til tross fra at det er langt fra riktig tappet.

På smak har det en ganske god balanse mellom den søtlige, florale smaken og en klar og sterk humlebitterhet. I tillegg har den en smak av såpe, og noe som bringer tankene til tesmaken fra Iki Beer. Ettersmaken er svak og luftig, men likevel til stede en liten stund.

Det kan ellers bemerkes at det burde ha ringt en bjelle i hodet til noen et sted når flaskestørrelsen skulle bestemmes: Alt ølet kommer på 0,75-flasker, og selv om det ikke gjør noe med et hveteøl, så er det stort sett umulig å ikke få med gjærrester når man skal helle over, og må gå fra glass til glass.

Vurdering: Verdt å skaffe seg noen flasker hvis man er på et sted som selger det.

Herslev Bryghus kan skryte av å være både miljøbevisste og økologiske, samt at de angivelig dyrker kornet de bruker selv. Dvs. de prøver i det minste å skryte. Vi laver øl vi selv kan li, hevder de på egne hjem­mesider, og som alltid med slike floskler får man foreløpig la dem stå som et meningstomt salgstriks frem til man har smakt ølet selv.

Ølet er uklart og dunkelt gult, og skum­met holder seg, som man ser av bildet, ganske godt. Det vokste faktisk ganske sakte rundt en centi­meter til, og det ser ikke ut til at det har tenkt å legge seg enda. Det lukter søtt og banan­aktig, men samtidig litt friskt og kjølig. Absolutt inn­bydende.

Bananen følger med over i smaken, men der bananlukten ble fulgt av søtlighet, følges smaken av en underlig besk smak som riktignok forhindrer at ølet blir for søt­ladent, men som også kan bli litt for kraftig til tider. Bitter­heten er i og for seg ikke noe stort problem, men den kunne absolutt ha vært en smakfull bitter­het (eksempel­vis humle­bitterhet) heller enn rent bittert. Dette er dog sannsynligvis en av farene med ufiltrert og upasteurisert øl, og jeg kommer muligens tilbake til denne anmeldelsen ved en senere anledning.

Vurdering: Ikke noe eksepsjonelt. Kan være verdt å prøve, og hvis det faller seg slik kjøper jeg gjerne en flaske til, men jeg prioriterer heller andre ting.