Kritikk av den rene smak

Brew Dog Cocoa Psycho

Brew Dog fortsetter sitt kommersialiserte korstog mot det kommersielle, men de gjør det i det minste med stil: Imperial russian stout med sjokolade og kaffe, ifølge fabelen på flasken brygget til den russiske tsarfamilien for 250 år siden.

Jeg har tidligere nevnt at et øl er sortere enn sort, men jeg trekker det tilbake: Dette er sortere enn sort. Det er så svart at man ikke engang kan se gjennom den tynneste strålen når man forsøker å helle det over i glasset. I glasset er det knapt nok mulig å se gjennom den tynne skumranden, langt mindre selve brygget.

Duften avslører overraskende lite. Man merker alle de tonene man ville forvente av et mørkt øl, men heldigvis for et brygg brygget på kaffe, er det ikke snakk om de klassiske våte sneipene.

Når man prøver å ta en liten slurk virker det som om ølet er viskuøst på grensen til sirup: Man får alltid mer enn man prøver på. Likevel er det ikke overveldende på noe som helst vis. Det er ingen påfallende alkoholsmak, til tross for de 10% ølet holder, og man overfalles ikke av en kort sekvens skarpe smaker. Istedenfor får man et kjapt innslag av noe litt treaktig som så går over i en behagelig, svært langvarig og sjeldent kompleks ettersmak. Dette er strengt tatt oppe på Dark Horizon 2. ed.-nivå, og det sier ikke lite. Her er det kaffe, lakris, trevirke, toffee, melk, svisker, dadler og alt godt. Disse klassiske stout-smakene balanseres godt både mot hverandre, og mot andre smaker, som minner om kanel, muskat og kardemomme.

Vurdering: Anbefales definitvt.

Haandbryggeriet Costa Rica

Jeg gidder ikke ta noe skikkelig bilde av denne, så det så

Man ser det for seg: Noen bemerker at en eller annen øl har såpass mye kaffesmak at det like godt kunne være kaffe i den. I can't believe it's not coffee, lizm, lolz! Det er kan­skje en god nok idé i utgangs­punktet, men veien til helvete og alt det der…

Svart som kaffe, såpass mye stemmer, men både skum og aroma avslører at det er noe annet. Problemet er at aromaen, i det minste, ikke akkurat hinter om at det er noen øl heller. Man ledes derimot til å tro at man har stukket nesen ned i et askebeger som har stått ute i regnet i tre døgn: Det luker våt, gammel tobakk.

Smaken domineres også fullstendig av tobakken som nå følges av en nærmest kvalmende sødme. På slutten kommer det riktignok litt kaffe, men innen man kommer så langt har man allerede begynt å bevege seg mot vasken for å helle ut ølen. Jeg har ofte lurt på hvordan uteliggerne orker å sutte på gamle sneiper som de finner på bakken… jeg lurer fremdeles, men hvis det smaker noenlunde slik som dette, så er det utelukkende nikotinsug som driver dem.

Vurdering: Anbefales absolutt ikke. Det kan være at garvede røykere kan finne noe i dette ølet hvis ikke røyken allerede har ødelagt smaksløkene deres fullstendig, da.

Mer informasjon: Nei, hvis du absolutt vil ha den får du lete selv.