Kritikk av den rene smak

Nøgne Ø Kriek of Telemark

Det eneste jeg klarer å tenke på når jeg ser den i glasset er julebrus, eller kanskje saft. Hihi, jeg føler meg ung igjen!

Det lukter godteri, syrlig godteri. Selvfølgelig med kirsebærsmak, men ikke med så mye annet. Glasset var kanskje ikke helt rent, men det er fullstendig skumfritt.

Smaken er ganske syrlig, litt i retning av en lambic, men uten at det minner om magesyre. Det er den rene typen syrlighet som ligger tett opp mot sitron. Får tungen til å krølle seg litt. Jeg tenkte i utgangspunktet at dette kom til å være en sånn øl som man helst skulle dele for å ikke bli lei av en eller annen overveldende smak, men akkurat nå føles det ikke slik. Den virker faktisk riktig så forfriskende, og jeg kunne kanskje til og med tenke meg en flaske til?! Det er ganske spesielt for øl av denne typen.

Vurdering: Et godt øl, faktisk ganske mye bedre balansert enn mange andre som bruker spesielle ingredienser. Det kan være fordi de bruker moreller (jeg antar det er det de mener) fremfor kirsebær, og dermed får litt bedre balanse enn mange andre krieks. Løp & kjøp!

Mer informasjon: Finnes på polet. Utsolgt fra leverandør.

Nøgne Ø Half a World Away

Nøgne Ø har laget øl med noen fra et annet land. Whodathunkit?

Ser mørkt ut, men så er det også mørkt ute. Fint skum, lukter… kaldt. Lakris, sviske, honning, jord.

Smaker… malt. Ganske mye malt og veldig mye sødme. For mye. Ellers: Lakris, ganske nøyaktig som heksehyl eller hva de nå heter, de der lakrisstengene med pulver i midten. Et snev av (ubrukt) bleie. Kjedelig og alt for søtt.

Vurdering: Når man ikke har flere gode idéer reiser man heller rundt i verden og later som om man dermed gjør noe nytt.

Nøgne Ø Dark Horizon 4th ed.

Mørkt ute, mørkt inne

Inntullet i rødt papir inni en merkelig trekantet innpakning full av keitete og feilstavet engelsk ligger det en bitteliten flaske full av et brygg hvis andre utgave er et av de beste ølene jeg har smakt. Hukommelsen tillater ikke å sammenligne direkte, men siden jeg fremdeles har en flaske av nummer to takket være Eivind, og siden denne utgaven fremdeles er tilgjengelig på polet, regner jeg med å få det til senere. For øyeblikket får det holde med denne.

Allerede fra det øyeblikk korken spretter opp treffer en søtlig duft av tørket frukt nesen. Den går innom det meste, men klarest er svisker, dadler og rosiner. Brygget renner blankt og ugjennomsiktig ned i glasset hvor det utsondrer et tynt, delikat skum.

I glasset er ikke den tørkede frukten like fremtredende. Det er fremdeles noe søtlig her, men nå er det et sterkere innslag av lakris, krydder og melk. Man merker at det er høy alkoholprosent, men det overdøver ikke de andre duftene.

Så fort det treffer tungen brer det seg en intens smak som dytter alle smaksløkene i høygir: Her er det syre, sødme, bitterhet, salt, og antageligvis både umami og det meste annet man kan finne på – ja, det er nesten så tungen blir litt nummen, som om det er sichuanpepper i det. Det er strengt tatt på grensen til for mye smak, sånn at jeg til tider frykter at nyansene og aromaene forsvinner litt. Jeg plukker opp sjokolade, lakris, kaffe, melk, mer sjokolade, litt ekstra søt tørket frukt, men det er vanskelig å skille dem fra hverandre og gripe fatt i en enkelt smak.

Den er rimelig intenst bitter til en slik øl å være, men bitterheten fungerer fint gjennom hele smaksforløpet: Den er god og balansert, flyter fint sammen med lakrisen og kaffen.

Ettersmaken er så nært evigvarende som man kommer: Her kan man ta en liten slurk i ny og ne og likevel føle det som om man drikker kontinuerlig. Den har også en god progresjon hvor den avtagende intensiteten ikke gir assosiasjoner til uttynnede versjoner av smakene i ølet, slik visse portviner kan gjøre.

Vurdering: Dette ølet river deg opp og drar deg med etter håret nedover veien. Det har bestemt seg for hvor Vi skal, og du har ikke noe du skulle ha sagt. Det gjør imidlertid ikke så veldig mye, for det hele skjer med en sånn intensitet at man slipper å raspe opp ræven på underlaget.

Mer informasjon: Finnes fremdeles på noen pol. Koster 102,80, kommer på 0,25-flaske, og har 16% alkohol.

Stuten - Nøgne Ø

Møøøh

Gjesteinnlegg fra Eivind: Nøgne Ø har testlansert verdens første alkoholfrie Stout – Stuten.

Ølet er mørkt som olje og gir et brunt skum som forsvinner ganske raskt. Tydelig aroma av sjokolade karamell.

Smaken er bitter og litt vannete på samme måte som Guinness, men samtidig har den mye lang ettersmak av kokesjokolade. Ølet fremstår som friskt og tungt på samme tid. Juletre og mango, tankene går til Gin and tonic. Mild perlende kullsyre. Dette føles faktisk som å drikke ordentlig sterkøl, nesten så jeg er redd for å bli brisen. Hadde bare så vidt turt å sette meg bak rattet etter en Stuten.

Stoutfølelsen ligger midt på tungen, rundt er den frisk og lettdrikkelig.

Best før 32.6.2011…

Nå kan jeg ENDELIG drikke så mye jeg vil!

Kjetil Jikiun

Vurdering: Oi! Er dette alkoholfritt? Ikke den mest smakrike og kompliserte stouten jeg har prøvd, men denne er bedre enn mange ordentlige stouter jeg har smakt. Skulle gjerne hatt et par flasker på lur, men den er ikke lansert for salg enda. Får håpe Nøgne Ø bestemmer seg for å lansere denne for salg i butikkene!

Mer informasjon: 0% alko, 100% god.