Nå var det plutselig så lenge siden jeg hadde vært på polet at jeg merket at det var veldig mye nytt der. Nytt for meg, i det minste. Så jeg gjorde det eneste anstendige på en mandag og konstituerte en midlertidig komité med myndighet til å smake på og bedømme øl. Notater ble tatt – noen mer utfyllende, andre mer stikkordspreget – og Komitéen landet på følgende vedtak:

Alesmith nut brown

Mørk brun på farge. Lukter karamell og litt røyk. Smaker sterkere av røyk, men også mye vann/lite substans. Karamell uten sukker. Behagelig og lettdrikkelig, men ikke så mye å hverken løpe etter eller løpe fra.

Alesmith ipa

Oransj. Lukter… Humle. Dvask humle. Smaker humle. Søt humle. Grei humlebitterhet. Igjen, ikke noe galt, men heller ikke så mye å løpe mann av huse etter. Ølet tar ingen sjanser, og gjør heller ikke det den prøver på såpass bra at det blir direkte godt.

Ægir lindisfarne scotch ale

Mørk brun. Duften begynner med en slags brent låve, samt en litt rå kjeller, noe som ligner litt på den vi har på hytten. Det er også innslag av kumøkk her, men på en måte som ikke umiddelbart får en til å ville helle den ut; interessant kumøkk.

Det første som skjer med tungen er en kraftig sødme og en fruktig kullsyre. Deretter følger kuruken med, men nå er det den som er brent. Igjen er ikke kuruken direkte negativ, men den bidrar sammen med sødmen til at ølet blir litt kvalmende; man orker ikke en hel flaske alene, og vi merker det er bra at vi er tre. Ettersmaken preges av en slags sødme som kunne stammet fra en råtten fersken i honninglake. Det kommer også inn et lite innslag av kull.

Dette er ikke et så dårlig øl som beskrivelsen kan gi inntrykk av. Smakene gir visse assosiasjoner, men på samme måte som urinsmaken i orange blossom er den ikke rent negativ. Kjøp gjerne en flaske, men del den på minst tre.

Hornbeer Caribbean Rumstout

Svart, svart, svart. Sykelig Lovecraft-skum. Lukter kaldt, jord og karamell. Tørr lakris. Bitter sødme, mest på den bitre siden. Fremdeles tørr lakris. Tørr bitterhet. Litt snerp. Ikke så godt som navnet tilsier, ei heller særlig spesielt. Ikke mye rom å oppspore her. Etterlater bare en tom sødme og tørr lakris.

Ægir ævenue collaboration saison

Lys, strågul. Frisk, blomstrete sitrusgodteri, på grensen til en wit, muligens noe bitter kamille. Smaken gir en frisk og syrlig øl med banantoner, men ellers er det ikke så mye å si om det. Det er ikke en veldig spesiell smaksopplevelse, men helt greit. Kan passe godt inn som leskedrikk på en sommerdag.

Grainstorm black rye ipa

Mørkt og med et deilig skum. Det møter deg med en deilig floral duft av duggfrisk eng. Dypere i duften finner man vaniljeiskrem, tørket frukt og plast.

Smaken annonserer seg selv med stor fylde allerede fra første sekund. Noe av det gir inntrykk av en slags absurd frokostblanding hvor noen har helt sukker og fløte på en brent eng. Vaniljen er ikke like fremtredende i smaken, men her trer en karamellsmak inn. Ettersmaken er tørr lakris som sitter i ganske lenge.

Dette er et ganske så godt øl som kan anbefales, men siden det er en 0,75-flaske kan det igjen være en fordel å være flere.

Haandbryggeriet belgisk pale ale

Oransjegul. Greit skum. Det er som om det ligger en sitron i glasset, en sitron som ligger i en flaske tonic water. Pez sitron uten sødmen. Smaken er fyldig og fremdeles preget av mye sitron. Fin og balansert bitterhet. Ikke så mye annet å si, men det som er der er såpass godt gjennomført at dette er vel verdt å kjøpe.

Hornbeer funky monk

Grumsete mørkeoransj. Godteri, urinmaomam. Pære og pepper, eple, noe banankaramell. Smaken bærer en banan. Mild bitterhet og avstemt tørrhet. Søt ettersmak. Kanskje litt røyk, litt kull.

Ægir skumring dubbel

Mørk brun. Lukter korn. Mørkt korn. Vått korn. Smaker søtt korn og egentlig ikke så mye annet. Mesk. Helt greit øl, balansert. Kan kjøpes.

Hoegaarden wit blanche

Ikke nytt, men tatt med fordi det ene komitémedlemmet ville ha noe friskt. Banan. Hvete, sitron. Sitrongress. Noe rent korn. Frisk kullsyre. Sitter en stund.

Vurdering: Ugh. Husk å sjekke alkoholprosenten ved innkjøp neste gang.

Man ser det for seg: Noen bemerker at en eller annen øl har såpass mye kaffesmak at det like godt kunne være kaffe i den. I can't believe it's not coffee, lizm, lolz! Det er kan­skje en god nok idé i utgangs­punktet, men veien til helvete og alt det der…

Svart som kaffe, såpass mye stemmer, men både skum og aroma avslører at det er noe annet. Problemet er at aromaen, i det minste, ikke akkurat hinter om at det er noen øl heller. Man ledes derimot til å tro at man har stukket nesen ned i et askebeger som har stått ute i regnet i tre døgn: Det luker våt, gammel tobakk.

Smaken domineres også fullstendig av tobakken som nå følges av en nærmest kvalmende sødme. På slutten kommer det riktignok litt kaffe, men innen man kommer så langt har man allerede begynt å bevege seg mot vasken for å helle ut ølen. Jeg har ofte lurt på hvordan uteliggerne orker å sutte på gamle sneiper som de finner på bakken… jeg lurer fremdeles, men hvis det smaker noenlunde slik som dette, så er det utelukkende nikotinsug som driver dem.

Vurdering: Anbefales absolutt ikke. Det kan være at garvede røykere kan finne noe i dette ølet hvis ikke røyken allerede har ødelagt smaksløkene deres fullstendig, da.

Når et øl kalles hesjeøl, forventer man et brygg som kunne forfriske en litt røslig kar som med lett solbrente kinn ser djervt opp mot en tom himmel. Bak ham skimtes en frodig åker og flere arbeidere som alle blander sitt blod med jorden, vel vitende om at alt er til god nytte. Man kunne si at det er et propagandabilde som har blitt brukt med like stort hell av både kapitalister, sosialister og fascister, men det ville implisert at det er noen reell forskjell mellom disse. Like fullt, dette ølet tillater en å gripes av noe som må være analogt til ostalgie.

Minner om te på både farge og gjennomsiktighet; halvmørk, gyllen med litt tåke. Lite skum. Lukten er frisk, syrlig og floral med et hint av røyk og sitrus.

Smaken er kraftig, med mye røyk og en munnfølelse av tørr lakris. Sødmen og syrligheten leder tankene hen mot smaker fra Slogen, og man får igjen lyst til å finne nærmeste ansamling tørket høy for å smake en liten bit.

Vurdering: Ølet innfrir absolutt forventningene, og man forfriskes selv uten å ha vært utsatt for en spesielt strabasiøs dag. Et godt og rent øl som anbefales.