Nok et øl fra underdogene som vi elsker å hate: Bønes Brygghus! Denne gangen er det Tom som har laget ØL, men har han lykkes?
Det skulle være en amber, og det er det òg! Delikat og mildt ugjennomsiktig farge. Det man ser på bildet er riktignok litt nedi glasset – begynnelsen ble inntatt til en slags hjemmelaget curry som muligens preger smaksbildet noe fremdeles – men skummengden er ganske lik som den var fra begynnelsen av. Ganske lite, altså.
Duften er rimelig svak, men minner litt om en slags smørtoffee med noe frisk sitrus i. På tungen er den fløyelsmyk og… profesjonell. Brygget fyller munnhulen og legger seg som et koselig teppe rundt tungen. En rund, varm smak av toffee som holdes i tømmene av en syrlig friskhet som gjør akkurat nok ut av seg. Dette er kanskje den mest balanserte kullsyren i et BB-brygg noensinne: Den kompletterer kosefølelsen ved å ikke være for aggressiv samtidig som den antageligvis bidrar til den syrlige friskheten.
Vurdering: Det kan ikke egentlig anbefales til curry, da det druknet litt, men det er ellers et veldig godt og anvendelig øl som kan passe ypperlig til sommeren.
Bønes Brygghus slår til igjen, denne gang med en klon av red seal (anmeldelse av denne kommer muligens etterhvert).
Uklar og mørkebrun med et lett skum avslører dette brygget lite om seg selv før man smaker på det: Først etter relativt dype drag med nesen godt nedi glasset avsløres en floral duft med et klart humlepreg og flyktig sødme.
Det hadde sikkert vært en fordel å kunne holde det opp mot det opprinnelige brygget for å sammenligne, men smaken er i utgangspunktet rimelig god. Det er ikke noen smaksbombe, men absolutt forfriskende og mer enn drikkbart. Det florale preget kommer klart tilbake, og akkompagneres etterhvert av en slags toffeeaktig smak. Til slutt glir det hele over i en humlebitterhet som fungerer selv om den er noe overdrevet. Selv om den er langt fra like kraftig, kan den minne om den velkjente AIBØ-bitterheten. Den passer på sett og vis inn, men er likevel såpass påfallende at jeg lurer litt. Det er dog mulig at dette er noe som vil roe seg med modning: Det at ølet er såpass uklart kan tyde på at det trengs noen uker til på flaske.
Vurdering: Et godt brygg som kan inneholde noen positive overraskelser etter mer tid på flaske.
Om
Dette er en blogg som i utgangspunktet gjelder alt som på et eller annet vis har tilknytning til smak, hva enten det gjelder mat og drikke eller kunst og kultur. Hovedtyngden vil dog ligge på øl og whisky, og kun unntaksvis vil vi bevege oss inn på andre felt.
Det vil ikke gis karakterer. Slike vil stort sett være vilkårlige og lite informative, så det anbefales at man heller leser det som står. Det anerkjennes ellers at smak er noe som er forskjellig fra tidspunkt til tidspunkt, og at et ukjent antall variabler spiller sammen for å skape et øyeblikks smaksopplevelse. Dette innebærer at en anmeldelse plutselig kan oppdateres dersom anmelder har erfart smaken på nytt.
Rapport fra onkel: Ølet var bra. Mørkt javel, men også med en smak av sommer og tidlig høst. Muligens ikke helt juleøl, mer en sosial drikk velegnet til passiar og marinering av vilt.
Føles livet trist og kjedelig? Mangler middagen din det lille ekstra? Fortvil ei! Tilsett bare Santa Maria Whole Wheat Noodles for å piffe opp ethvert måltid med den spennende og eksotiske smaken av våt papp!
Tiltalende blå boks. Farge på øl er uvisst (drikker fra boksen). Lukt: umiskjennelig odør av fjortisvors. Smak: Frisk, lett bitterhet. Mild ettersmak som varer en liten stund. Frydenbø Fatøl er gjennomsnittet av alle verdens pilsnere.
Smakt med Jørgen. Følgende notert: Champagnebrus blandet ut med vann og følelsen av tørr/salt lakris. For all del, drikk, men man trenger ikke løpe mann av huse. Begrepet schwarzbier er også diskutabelt… det finnes ikke noe svart med dette ølet… rent bortsett fra fargen. Hvis man lukter på Tind pølse med sydlandske urter samtidig som man holder ølet i munnen blir det mer sjokoladesmak.
