Kinn feirer seg selv med en foreign extra double imperial russian export stout porter. Som for å understreke det spesielle med brygget, kommer det på så små flasker som mulig (0,25 versus Kinns sedvanlige 0,75), så da er vel bare spørsmålet om smått er godt.

Allerede fra korken sprettes, treffes nesen av en sjokoladeduft som varsler godt. Ut av flasken kommer en klar, svart og skumløs væske som bare fortsetter å slippe løs aroma på sin vei ned i glasset. Her er det sjokolade, solbær, alkohol, og lakris i store mengder.

Smaken er meget fyldig, og noe fettete, og det er fortsatt store innslag av alle notene fra aromaen. Alkoholen er riktignok ikke like fremtredende som aromaen hinter om, og som man kanskje kunne frykte med 10% alkohol, men det er jo ikke noe problem i det hele tatt! Den er en del søtere enn aromaen skulle tilsi, men med så små mengder blir det heller ikke for mye. Ettersmaken er god og varig, og glir på mange måter over i en slags saltaktig smak som kanskje har sitt opphav i Florøs salte sjøluft? I så fall kan man lure på hvorfor det ikke er et kraftigere innslag av eksos fra båter, men det får heller være.

Vurdering: I det store og hele gir dette inntrykk av å være et meget godt gjennomtenkt brygg: Alkoholsmaken er skjult, smakene balanserer, osv. Det er i så måte et godt bevis på at tanken teller: Dette er gode saker!

Kinn bryggeri holder til i Florø, og dette har stort sett betydd at dersom man ville ha tak i øl fra dette bryggeriet, så måtte man kjøre opp i nærområdet. Dette har heldigvis endret seg etter at de begynte å produsere øl til polet også, så nå har man ikke lenger noen grunn til å dra til Florø. Problemet er bare at selv om det vanligvis er slik at det som er på polet er bedre saker, så er ikke butikkølutvalget til å kimse av heller. Denne ble følgelig kjøpt etter en sykkeltur fra Bergen til Førde hvor landets eneste gjenværende ølutsalg (med andre ord kan man ikke kjøpe øl i butikkene i Førde) ligger.

Den lukter friskt og syrlig med toner av blomster og sommerdager. Skummet er fint og tykt, og holder seg rimelig godt. Det bidro til og med på et tidspunkt med den deilige følelsen av et riktig tappet øl – når man ikke engang merker at skummet berører huden – til tross fra at det er langt fra riktig tappet.

På smak har det en ganske god balanse mellom den søtlige, florale smaken og en klar og sterk humlebitterhet. I tillegg har den en smak av såpe, og noe som bringer tankene til tesmaken fra Iki Beer. Ettersmaken er svak og luftig, men likevel til stede en liten stund.

Det kan ellers bemerkes at det burde ha ringt en bjelle i hodet til noen et sted når flaskestørrelsen skulle bestemmes: Alt ølet kommer på 0,75-flasker, og selv om det ikke gjør noe med et hveteøl, så er det stort sett umulig å ikke få med gjærrester når man skal helle over, og må gå fra glass til glass.

Vurdering: Verdt å skaffe seg noen flasker hvis man er på et sted som selger det.