Nå var det plutselig så lenge siden jeg hadde vært på polet at jeg merket at det var veldig mye nytt der. Nytt for meg, i det minste. Så jeg gjorde det eneste anstendige på en mandag og konstituerte en midlertidig komité med myndighet til å smake på og bedømme øl. Notater ble tatt – noen mer utfyllende, andre mer stikkordspreget – og Komitéen landet på følgende vedtak:

Alesmith nut brown

Mørk brun på farge. Lukter karamell og litt røyk. Smaker sterkere av røyk, men også mye vann/lite substans. Karamell uten sukker. Behagelig og lettdrikkelig, men ikke så mye å hverken løpe etter eller løpe fra.

Alesmith ipa

Oransj. Lukter… Humle. Dvask humle. Smaker humle. Søt humle. Grei humlebitterhet. Igjen, ikke noe galt, men heller ikke så mye å løpe mann av huse etter. Ølet tar ingen sjanser, og gjør heller ikke det den prøver på såpass bra at det blir direkte godt.

Ægir lindisfarne scotch ale

Mørk brun. Duften begynner med en slags brent låve, samt en litt rå kjeller, noe som ligner litt på den vi har på hytten. Det er også innslag av kumøkk her, men på en måte som ikke umiddelbart får en til å ville helle den ut; interessant kumøkk.

Det første som skjer med tungen er en kraftig sødme og en fruktig kullsyre. Deretter følger kuruken med, men nå er det den som er brent. Igjen er ikke kuruken direkte negativ, men den bidrar sammen med sødmen til at ølet blir litt kvalmende; man orker ikke en hel flaske alene, og vi merker det er bra at vi er tre. Ettersmaken preges av en slags sødme som kunne stammet fra en råtten fersken i honninglake. Det kommer også inn et lite innslag av kull.

Dette er ikke et så dårlig øl som beskrivelsen kan gi inntrykk av. Smakene gir visse assosiasjoner, men på samme måte som urinsmaken i orange blossom er den ikke rent negativ. Kjøp gjerne en flaske, men del den på minst tre.

Hornbeer Caribbean Rumstout

Svart, svart, svart. Sykelig Lovecraft-skum. Lukter kaldt, jord og karamell. Tørr lakris. Bitter sødme, mest på den bitre siden. Fremdeles tørr lakris. Tørr bitterhet. Litt snerp. Ikke så godt som navnet tilsier, ei heller særlig spesielt. Ikke mye rom å oppspore her. Etterlater bare en tom sødme og tørr lakris.

Ægir ævenue collaboration saison

Lys, strågul. Frisk, blomstrete sitrusgodteri, på grensen til en wit, muligens noe bitter kamille. Smaken gir en frisk og syrlig øl med banantoner, men ellers er det ikke så mye å si om det. Det er ikke en veldig spesiell smaksopplevelse, men helt greit. Kan passe godt inn som leskedrikk på en sommerdag.

Grainstorm black rye ipa

Mørkt og med et deilig skum. Det møter deg med en deilig floral duft av duggfrisk eng. Dypere i duften finner man vaniljeiskrem, tørket frukt og plast.

Smaken annonserer seg selv med stor fylde allerede fra første sekund. Noe av det gir inntrykk av en slags absurd frokostblanding hvor noen har helt sukker og fløte på en brent eng. Vaniljen er ikke like fremtredende i smaken, men her trer en karamellsmak inn. Ettersmaken er tørr lakris som sitter i ganske lenge.

Dette er et ganske så godt øl som kan anbefales, men siden det er en 0,75-flaske kan det igjen være en fordel å være flere.

Haandbryggeriet belgisk pale ale

Oransjegul. Greit skum. Det er som om det ligger en sitron i glasset, en sitron som ligger i en flaske tonic water. Pez sitron uten sødmen. Smaken er fyldig og fremdeles preget av mye sitron. Fin og balansert bitterhet. Ikke så mye annet å si, men det som er der er såpass godt gjennomført at dette er vel verdt å kjøpe.

Hornbeer funky monk

Grumsete mørkeoransj. Godteri, urinmaomam. Pære og pepper, eple, noe banankaramell. Smaken bærer en banan. Mild bitterhet og avstemt tørrhet. Søt ettersmak. Kanskje litt røyk, litt kull.

Ægir skumring dubbel

Mørk brun. Lukter korn. Mørkt korn. Vått korn. Smaker søtt korn og egentlig ikke så mye annet. Mesk. Helt greit øl, balansert. Kan kjøpes.

Hoegaarden wit blanche

Ikke nytt, men tatt med fordi det ene komitémedlemmet ville ha noe friskt. Banan. Hvete, sitron. Sitrongress. Noe rent korn. Frisk kullsyre. Sitter en stund.

Vurdering: Ugh. Husk å sjekke alkoholprosenten ved innkjøp neste gang.

Lervig Aktiebryggeri ble startet som en reaksjon på at Ringnes kjøpte og la ned Tou Bryggeri. Hvorvidt det var et lokalt engasjement for øl både som kultur og som nytelsesmiddel som gjorde utslaget, eller om det rett og slett er såpass banalt som Lervig selv hevder på egne sider (en kom­bi­na­sjon av fag­foreningen ved bryg­geriet og noen ute­steder i nærheten) vites ikke, men resultatet er like fullt verdt å teste ut.

Dette er en pale ale, men alt ved det får meg til å tenke pils! Nå er ikke avstanden enorm, men det slo meg likevel, og det sier kanskje noe. Aromaen er – unnskyld uttrykket – spennende. Den har noe rått ved seg, som minner om å tygge på humlepellets. Skummet er svakt, men til stede, og fargen er… kanskje litt mørkere enn hvilkensomhelstpils, men ikke mye. Det er faen meg til og med noe med måten boblene stiger opp på som minner meg om pils. Er det kanskje glasset som gjør det?

Smaken bringer den rå humlesmaken videre, og det er absolutt ikke negativt. Det motvirker nemlig synsinntrykket, som mest leder tankene mot den til tider vasne og oversøte kornsmaken man finner i mange pils. Likevel er det noe ved denne smaken som ikke sitter helt. Det smaker som den plasten man ofte finner i sånne billige plastbokser fra Clas Ohlson. Smaksutviklingen er grei, fra en fyldig og fruktig ølsmak med humlebitterheten midt inni et sted, til en mer ren bitterhet som ikke blir overveldende på noe som helst tidspunkt. På et eller annet tidspunkt skjer det også noe som gjør at jeg lurer på om jeg har fått vademecum i munnen, men det trenger jo ikke å være negativt; jeg føler meg nesten litt forfrisket.

Vurdering: Dette er et ganske så drikkbart øl, som kan være et godt alternativ til en IPA når man ønsker seg noe bittert som likevel ikke skal slå deg i bakken.

Slogen er en serie med øl fra Troll­bryggeriet som man foreløpig stort sett bare får tak i lokalt på Sunnmøre. Det er ikke verdt det å ta turen dit ens ærend for å smake ølet (og brown alen deres er det ikke noe poeng å kjøpe selv om den er tilgjengelig), men det kan være verdt å be din lokale kjøpmann forsøke å skaffe til veie noen flasker.

Det lukter søtlig floralt, med en tone som kan minne litt om sånne såper som folk har liggende på toalettet tilsynelatende uten å noensinne ha brukt dem til noe. Fargen er mørk og kobberaktig, og skummet varte sånn middels lenge.

På smak kan disse variere litt, men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting, tross hva diverse øl- og whiskyprodusenter har innbilt seg. Variasjonen er aldri så stor at man blir skuffet, men for meg virker det i det minste som om jeg har hatt noen flasker Slogen som det rett og slett var for mye sukker i.

Noen smaker er dog mer konsekvent til stede enn andre. En av disse er noe som får meg til å tenke på tørket høy uten at jeg skal si med sikkerhet at det er smaken av tørket høy (det er vel på tide å bli drøvtygger). Ølet har ellers en fremtredende, om enn ikke kraftig, humlebitterhet som, i heldige øyeblikk, balanserer sødmen.

Vurdering: Verdt å kjøpe med en liten beholdning hvis man er i nærheten av en butikk som selger det, men man kan også være uheldig og få et brygg under gjennomsnittet for dette bryggeriet.