Nok et øl fra underdogene som vi elsker å hate: Bønes Brygghus! Denne gangen er det Tom som har laget ØL, men har han lykkes?

Det skulle være en amber, og det er det òg! Delikat og mildt ugjennomsiktig farge. Det man ser på bildet er riktignok litt nedi glasset – begynnelsen ble inntatt til en slags hjemmelaget curry som muligens preger smaksbildet noe fremdeles – men skummengden er ganske lik som den var fra begynnelsen av. Ganske lite, altså.

Duften er rimelig svak, men minner litt om en slags smørtoffee med noe frisk sitrus i. På tungen er den fløyelsmyk og… profesjonell. Brygget fyller munnhulen og legger seg som et koselig teppe rundt tungen. En rund, varm smak av toffee som holdes i tømmene av en syrlig friskhet som gjør akkurat nok ut av seg. Dette er kanskje den mest balanserte kullsyren i et BB-brygg noensinne: Den kompletterer kosefølelsen ved å ikke være for aggressiv samtidig som den antageligvis bidrar til den syrlige friskheten.

Vurdering: Det kan ikke egentlig anbefales til curry, da det druknet litt, men det er ellers et veldig godt og anvendelig øl som kan passe ypperlig til sommeren.

Kinn feirer seg selv med en foreign extra double imperial russian export stout porter. Som for å understreke det spesielle med brygget, kommer det på så små flasker som mulig (0,25 versus Kinns sedvanlige 0,75), så da er vel bare spørsmålet om smått er godt.

Allerede fra korken sprettes, treffes nesen av en sjokoladeduft som varsler godt. Ut av flasken kommer en klar, svart og skumløs væske som bare fortsetter å slippe løs aroma på sin vei ned i glasset. Her er det sjokolade, solbær, alkohol, og lakris i store mengder.

Smaken er meget fyldig, og noe fettete, og det er fortsatt store innslag av alle notene fra aromaen. Alkoholen er riktignok ikke like fremtredende som aromaen hinter om, og som man kanskje kunne frykte med 10% alkohol, men det er jo ikke noe problem i det hele tatt! Den er en del søtere enn aromaen skulle tilsi, men med så små mengder blir det heller ikke for mye. Ettersmaken er god og varig, og glir på mange måter over i en slags saltaktig smak som kanskje har sitt opphav i Florøs salte sjøluft? I så fall kan man lure på hvorfor det ikke er et kraftigere innslag av eksos fra båter, men det får heller være.

Vurdering: I det store og hele gir dette inntrykk av å være et meget godt gjennomtenkt brygg: Alkoholsmaken er skjult, smakene balanserer, osv. Det er i så måte et godt bevis på at tanken teller: Dette er gode saker!

Det menneskelige genet for kreativitet er kjent for å kunne slås på som en følge av luftsmerter og inntak av alkohol. Sannsynligvis har en av delene inntruffet for entreprenørene i Bønes Brygghus, for her har de kjekke karene begått intet mindre enn et kreativt utspill: Samme brygg er gjæret på intet mindre enn to forskjellige typer gjær, mine damer og herrer! Spørsmålet nå er bare om dette har produsert noen som helst forskjell, eller om det hele har kokt vekk i krabbekokeren.

Begge ølene er brygget på samme oppskrift, fra Nøgne Ø. Bryggelig Jul G ble gjæret på den gjæren som skulle i ifølge oppskriften, og X ble gjæret på slurry fra Toms Havrepirat spe­cial christ­mas ed­it­ion. Vi tar for­behold om at korkene kan ha blitt forbyttet så snart de begge var av, så det kan forholde seg motsatt av det som sies.

Fargen er upåklagelig: Sort og deilig, med et tynt, men innbydende skum på toppen. G er noe mer gjennomsiktig enn X og dufter friskt av solbær, men ikke så mye annet. X er generelt svak på aroma, men den har en svak lukt av noe som er likt solbær, bare uten sukker, samt litt kaffe og et meget lite innslag av gammel urin.

På smak er de mer vanskelige å skille: Smaken er generelt såpass kraftig og fyldig at nyansene forsvinner litt. Ettersmaken forhindrer også til en viss grad hurtig kryssreferering. Det er generelt mye av smakene man finner i mørkt øl: Mørk sjokolade, tørr lakris, og en del sødme. G er generelt søtere, og har en mer fruktig ettersmak som samsvarer godt med forskjellen i aroma.

Vurdering: Dette er godt øl. Det finnes ingen åpenbare feil, og det er generelt snilt og fløyelsmykt. Om noe skulle utsettes på det, måtte det være også nettopp dette: Det er kanskje litt for snilt (mer røykmalt neste gang?), samtidig som det anbefales at man er minst to på en 0,5.

Bønes Brygghus slår til igjen, denne gang med en klon av red seal (anmeldelse av denne kommer muligens etterhvert).

Uklar og mørkebrun med et lett skum avslører dette brygget lite om seg selv før man smaker på det: Først etter relativt dype drag med nesen godt nedi glasset avsløres en floral duft med et klart humlepreg og flyktig sødme.

Det hadde sikkert vært en fordel å kunne holde det opp mot det opprinnelige brygget for å sammenligne, men smaken er i utgangspunktet rimelig god. Det er ikke noen smaks­bombe, men ab­solutt for­frisk­ende og mer enn drikk­bart. Det florale preget kommer klart tilbake, og ak­kompagneres et­ter­hvert av en slags toffee­aktig smak. Til slutt glir det hele over i en humlebitterhet som fungerer selv om den er noe overdrevet. Selv om den er langt fra like kraftig, kan den minne om den velkjente AIBØ-bitterheten. Den passer på sett og vis inn, men er likevel såpass påfallende at jeg lurer litt. Det er dog mulig at dette er noe som vil roe seg med modning: Det at ølet er såpass uklart kan tyde på at det trengs noen uker til på flaske.

Vurdering: Et godt brygg som kan inneholde noen positive overraskelser etter mer tid på flaske.

Man ser det for seg: Noen bemerker at en eller annen øl har såpass mye kaffesmak at det like godt kunne være kaffe i den. I can't believe it's not coffee, lizm, lolz! Det er kan­skje en god nok idé i utgangs­punktet, men veien til helvete og alt det der…

Svart som kaffe, såpass mye stemmer, men både skum og aroma avslører at det er noe annet. Problemet er at aromaen, i det minste, ikke akkurat hinter om at det er noen øl heller. Man ledes derimot til å tro at man har stukket nesen ned i et askebeger som har stått ute i regnet i tre døgn: Det luker våt, gammel tobakk.

Smaken domineres også fullstendig av tobakken som nå følges av en nærmest kvalmende sødme. På slutten kommer det riktignok litt kaffe, men innen man kommer så langt har man allerede begynt å bevege seg mot vasken for å helle ut ølen. Jeg har ofte lurt på hvordan uteliggerne orker å sutte på gamle sneiper som de finner på bakken… jeg lurer fremdeles, men hvis det smaker noenlunde slik som dette, så er det utelukkende nikotinsug som driver dem.

Vurdering: Anbefales absolutt ikke. Det kan være at garvede røykere kan finne noe i dette ølet hvis ikke røyken allerede har ødelagt smaksløkene deres fullstendig, da.