Kritikk av den rene smak

Bønes Brygghus Rød Sel

Fine bilder, hva?

Bønes Brygghus slår til igjen, denne gang med en klon av red seal (anmeldelse av denne kommer muligens etterhvert).

Uklar og mørkebrun med et lett skum avslører dette brygget lite om seg selv før man smaker på det: Først etter relativt dype drag med nesen godt nedi glasset avsløres en floral duft med et klart humlepreg og flyktig sødme.

Det hadde sikkert vært en fordel å kunne holde det opp mot det opprinnelige brygget for å sammenligne, men smaken er i utgangspunktet rimelig god. Det er ikke noen smaks­bombe, men ab­solutt for­frisk­ende og mer enn drikk­bart. Det florale preget kommer klart tilbake, og ak­kompagneres et­ter­hvert av en slags toffee­aktig smak. Til slutt glir det hele over i en humlebitterhet som fungerer selv om den er noe overdrevet. Selv om den er langt fra like kraftig, kan den minne om den velkjente AIBØ-bitterheten. Den passer på sett og vis inn, men er likevel såpass påfallende at jeg lurer litt. Det er dog mulig at dette er noe som vil roe seg med modning: Det at ølet er såpass uklart kan tyde på at det trengs noen uker til på flaske.

Vurdering: Et godt brygg som kan inneholde noen positive overraskelser etter mer tid på flaske.

Mer informasjon: Limited edition.

Bønes Brygghus Wit

Deilig

De unge fremadstormende mannebeina i Bønes Brygghus har fremdeles langt igjen før de kan kalles profesjonelle, men til tross for et ujevnt resultat så langt, så er de også veldig gode når de først er gode. Hadde jeg ikke allerede stemt, skulle jeg i dag ha stemt på Bønes Brygghus – for president!

Jeg har smakt både gode og dårlige flasker av denne witen, fra det fullstendig smakløse til helt ok, men denne gangen traff de spikeren på hodet. Det er fullt mulig at dette ølet har godt av å modnes på store flasker, siden de to gode jeg har smakt har vært fra store flasker. Denne, på 0,75, er så langt den største jeg har smakt, men vi vet jo også at det står en 5,0-liters flaske og godgjør seg, så da gleder vi oss.

Beskrivelsen inkluderer for anledningen betraktningene til gjestesmaker Jostein.

Duften avslører en paradoksalt fruktig banan med noe hint av gammelt eple. Fargen er uklar gul, og skummet er konstant tilstedeværende, men ikke tykt.

Smaken er, i motsetning til mange av de andre flaskene med witen, intens. Den slår inn med både banan og en umiskjennelig bitterhet. Den utvikler seg ikke noe særlig, men blir sittende i munnen ganske lenge – selv om dette i all hovedsak gjelder bitterheten.

Vurdering: Alt i alt et godt første forsøk på et hjemmebrygg, men det kan med fordel jobbes med å få en mer konsistent smak på tvers av forskjellige flasker.

Mer informasjon: Kan ikke kjøpes, og vi er snart tomme, men vi prøver igjen senere en gang.