§1: Et filosofisk problem har formen jeg kan ikke orientere meg.¹ På samme måte kan vi si at bryggerens problem har formen jeg trenger mer øl!

§2: De klare og enkle væsker er ikke forstadier til et fremtidig uklart brygg, – de første tilnærminger så å si, u­ten hen­syn til lys­bry­tning­s­in­dek­ser og luft­mot­stand. Den­ne væ­sken opp­trer sna­rere som et uklart objekt som kaster et strå­gult lys over for­hol­dene i rom­met, uten hin­drende sk­um.

§3: Det vitner om en grunnleggende frisk og sitruspreget aroma hvis jeg i øyeblikket er tilbøyelig til å stikke nesen ned i glasset, for å komme til klarhet over fornemmelsen av duft som filosofisk problem. Det vitner også om te.

§4: Ville en person kunne skjønne ordet sitron hvis han aldri har følt sitron? – Er det erfaringen av sitron i duften som skal opplyse meg om det er slik eller ikke? – Og når vi sier man kan ikke forestille seg sitron eller sødmefylt appelsinskall med mindre man en gang har følt dem, – hvordan vet vi det? Hvordan er det mulig å avgjøre om det er sant?

§5: Jeg smaker på den alkoholholdige drikken, følger med ytterste spenning hvordan ilden kryper fremover og nærmer seg det eksplosive stoffet. Kanskje tenker jeg overhodet ingenting, eller tenker en mengde løsrevne tanker – eller jeg tenker at sitrusen kommer tilbake i form av de gamle, gule sitrondropsene som kanskje eller kanskje ikke har mint i seg. Kanskje tenker jeg at tesmaken også kommer tilbake.

§6: Forestillingen om det uhåndgripelige ved ens erfaring av en balansert humle når man skal anslå smaken, er av største be­ty­dn­ing. Hvorfor u­hånd­gri­pe­lig? San­nelig om jeg vet.

1: Ludwig Wittgenstein, Filosofiske undersøkelser §123.

Vurdering: §7: Alt jeg vet er at dette var godt. I motsetning til forrige forsøk på wit er det klart og godt og ypperlig for de sommerlige dagers tidlige og sene kvelder.