Connemara Single Malt
I motsetning til skottene, har irene i nyere tid ikke vært så glade i torvsmak (peat
) på whiskeyen sin, men det finnes et par unntak, og Connemara er ett av dem.
Når det gjelder torvrøykt whisk(e)y kommer man ikke unna en sammenligning med (stort sett sørsiden av) Islay. Det er en litt annen profil
på torvsmaken enn den man kan finne i whiskyer derfra, men det er ingen grunn til å holde seg unna. Smaken minner mer om krydder og sedertre med et slags snev av roser enn om Islays salte sjøvann, tørre rep og svidde elektronikk, og er generelt mye mildere selv om man definitivt kjenner at det har vært torv inne i bildet. Roser, krydder og whiskey høres kanskje ut som om det ville ende opp med konflikt, men smaken balanseres fint.
Lukten preges av tørt trevirke, torv, og en kjølig fruktighet, som nesten minner om druer. I tillegg kommer det såvidt et lite snev av gammel tyggis hvis man konsentrerer seg. På farge er den litt blekt gyllen, noe som burde indikere at den er lagret på tidligere bourbonfat.
Helhetlig har den en relativt søtlig smak som ruller over i tresmak som så ruller over mot en liten chili-spiss for så å gli sakte over til den kjente smaken av forsvinnende whiskey. Ettersmaken varer sånn midt på treet lenge.
Vurdering: Absolutt verdt å kjøpe.