Sigtuna brygghus er visstnok et slags hobbyprosjekt som ble litt mer enn som så om man skal tro nettsidene deres. Utenom det vet jeg ingenting annet enn at det må smakes!

Det er null skum her, men det kan i det minste slås fast at det ikke er løgn at dette er et red ale: Det er nesten som litt gjennomsiktig rødvin. Gjennom min noe tette nese kommer det generelt ikke så mye lukt for tiden, men her merker jeg en fin, mørk maltaroma, blandet med både fersk og tørket flora – blomster og tørre halmstrå, og kanskje et snev av ved.

Smaken viderefører aromaen, og er meget fyldig og god. Den er dessuten så klokkeklar at man får et inntrykk av at bryggeren har visst hvor han ville, og at han har hatt den kunnskapen som skal til for å få det til: Her er det fint lite av tangentielle smaker og Proust kan ta seg en bolle (eller en madeleine); noen ganger er det beste at man ikke bringes andre steder, slik at man heller kan fokusere på her og nå, smaken som fyller ganen uten distraksjoner.

Vurdering: Ølet er både lettdrikkelig og ypperlig til å nytes i små slurker; man kan like gjerne drikke en sekspakning av dette som man kan drikke bare én flaske, og forskjellen er utelukkende hvor full man blir.