Denne portvinen har en klar, rødbrun farge som mest av alt gjør at man får lyst til å beise tre med den, men jeg fikk det også for meg at den ligner litt på utvannet cola.

Det kan dermed bare være en grille jeg fikk, men både på lukt og ettersmak synes den også å ha et preg av litt daff cola. Den er selvfølgelig langt mer sofistikert enn cola, og det er sannsynligvis heller slik at cola smaker portvin enn at noen portvin skulle smake cola. Enda en av de hem­melige in­grediens­ene avslørt, altså.

Lukten har noen halvveis ubestemmelige frukt­toner, men minner veldig om den hjemme­lagde karamell­sausen man lager til karamell­pudding, og karamell­pudding er i det hele tatt et ganske klart tema med denne drikken. Den første smaken man kjenner er en ganske intens, bitter smak av brent sukker som gradvis ruller over mot karamellpudding og sherry. Underveis er man også raskt innom cognac/brandy og dadler, men det er bare i korte glimt, selv om også disse smakene kan fremtre som relativt intense når de er til stede.

Ettersmaken er ganske langvarig, men som sagt begynner den etterhvert å minne om daff cola, og selv om man gjerne kan ha et nostalgisk forhold til slike smaker, så gjør det i dette tilfellet bare at man vil tilbake til den smaken som kommer først – en forfriskning som blir langt mer bitter enn søt, idet man vet at til slutt må man nok gjennom ettersmaken likevel.

Vurdering: Dette er et helt greit kjøp, og den passer sannsynligvis ypperlig som drikke til en hel rekke desserter (eksempelvis sherryfromasj).