Kritikk av den rene smak

Nøgne Ø Dark Horizon 4th ed.

Mørkt ute, mørkt inne

Inntullet i rødt papir inni en merkelig trekantet innpakning full av keitete og feilstavet engelsk ligger det en bitteliten flaske full av et brygg hvis andre utgave er et av de beste ølene jeg har smakt. Hukommelsen tillater ikke å sammenligne direkte, men siden jeg fremdeles har en flaske av nummer to takket være Eivind, og siden denne utgaven fremdeles er tilgjengelig på polet, regner jeg med å få det til senere. For øyeblikket får det holde med denne.

Allerede fra det øyeblikk korken spretter opp treffer en søtlig duft av tørket frukt nesen. Den går innom det meste, men klarest er svisker, dadler og rosiner. Brygget renner blankt og ugjennomsiktig ned i glasset hvor det utsondrer et tynt, delikat skum.

I glasset er ikke den tørkede frukten like fremtredende. Det er fremdeles noe søtlig her, men nå er det et sterkere innslag av lakris, krydder og melk. Man merker at det er høy alkoholprosent, men det overdøver ikke de andre duftene.

Så fort det treffer tungen brer det seg en intens smak som dytter alle smaksløkene i høygir: Her er det syre, sødme, bitterhet, salt, og antageligvis både umami og det meste annet man kan finne på – ja, det er nesten så tungen blir litt nummen, som om det er sichuanpepper i det. Det er strengt tatt på grensen til for mye smak, sånn at jeg til tider frykter at nyansene og aromaene forsvinner litt. Jeg plukker opp sjokolade, lakris, kaffe, melk, mer sjokolade, litt ekstra søt tørket frukt, men det er vanskelig å skille dem fra hverandre og gripe fatt i en enkelt smak.

Den er rimelig intenst bitter til en slik øl å være, men bitterheten fungerer fint gjennom hele smaksforløpet: Den er god og balansert, flyter fint sammen med lakrisen og kaffen.

Ettersmaken er så nært evigvarende som man kommer: Her kan man ta en liten slurk i ny og ne og likevel føle det som om man drikker kontinuerlig. Den har også en god progresjon hvor den avtagende intensiteten ikke gir assosiasjoner til uttynnede versjoner av smakene i ølet, slik visse portviner kan gjøre.

Vurdering: Dette ølet river deg opp og drar deg med etter håret nedover veien. Det har bestemt seg for hvor Vi skal, og du har ikke noe du skulle ha sagt. Det gjør imidlertid ikke så veldig mye, for det hele skjer med en sånn intensitet at man slipper å raspe opp ræven på underlaget.

Mer informasjon: Finnes fremdeles på noen pol. Koster 102,80, kommer på 0,25-flaske, og har 16% alkohol.