Kritikk av den rene smak

Brew Dog Cocoa Psycho

Brew Dog fortsetter sitt kommersialiserte korstog mot det kommersielle, men de gjør det i det minste med stil: Imperial russian stout med sjokolade og kaffe, ifølge fabelen på flasken brygget til den russiske tsarfamilien for 250 år siden.

Jeg har tidligere nevnt at et øl er sortere enn sort, men jeg trekker det tilbake: Dette er sortere enn sort. Det er så svart at man ikke engang kan se gjennom den tynneste strålen når man forsøker å helle det over i glasset. I glasset er det knapt nok mulig å se gjennom den tynne skumranden, langt mindre selve brygget.

Duften avslører overraskende lite. Man merker alle de tonene man ville forvente av et mørkt øl, men heldigvis for et brygg brygget på kaffe, er det ikke snakk om de klassiske våte sneipene.

Når man prøver å ta en liten slurk virker det som om ølet er viskuøst på grensen til sirup: Man får alltid mer enn man prøver på. Likevel er det ikke overveldende på noe som helst vis. Det er ingen påfallende alkoholsmak, til tross for de 10% ølet holder, og man overfalles ikke av en kort sekvens skarpe smaker. Istedenfor får man et kjapt innslag av noe litt treaktig som så går over i en behagelig, svært langvarig og sjeldent kompleks ettersmak. Dette er strengt tatt oppe på Dark Horizon 2. ed.-nivå, og det sier ikke lite. Her er det kaffe, lakris, trevirke, toffee, melk, svisker, dadler og alt godt. Disse klassiske stout-smakene balanseres godt både mot hverandre, og mot andre smaker, som minner om kanel, muskat og kardemomme.

Vurdering: Anbefales definitvt.