Kritikk av den rene smak

The Lost Abbey 10 Commandments

Naturally flavored ale. Slik står det skrevet, og slik skal det være. The most imaginative beers are our crusade. Slik har de sagt det, og da de sa det, puttet de likesågodt honning, rosiner, og rosmarin i ølet. Det står også we believe we are all in this together, men det får smakingen avgjøre:

Ølet er svart som det svarteste helvete, og skummet holder seg fint på toppen. Aromaen er ikke så spesiell som man skulle tro eller frykte, og legger seg fint et sted mellom helt vanlig mørkt øl og en form for juleøl: Her er det svisker, lakris, brunt sukker, melk og toffee. Et sted på veien sniker det seg inn et mikroskopisk innslag av krydder som jeg antar er rosmarinen, men det minner ikke så veldig mye om rosmarin likevel.

Smaken begynner rimelig avmålt og ubestemmelig i et slags melkelandskap, men slår etter bare et kort øyeblikk til med brunt/brent sukker og toffee og et hint av blåbær og sprit på slutten. Melken ligger ved siden av hele tiden og kjæler med tungen på en måte som bringer frem Tvileren Thomas, altså som en ikke uten videre positiv bismak. Rosmarinen er mye klarere her, men spiller fremdeles bare en birolle i det overordnede bildet. Rosinene konverteres antageligvis til sviskesmak i et øl, og honningen gjør ikke stort mer utav seg enn at det er søtt samtidig som man merker at det ikke er sukker de har hatt i.

Vurdering: Det er ikke et øl man kan drikke mye av, både fordi det er 10% og fordi det er rimelig smakssterkt, samt at det blir litt spritsmak på det når det er varmt, så i og med at en flaske er på 0,75, anbefales det minst to, helst tre, på den. Det er imidlertid rimelig godt sånn ellers, og anbefales.

Mer informasjon: Funnet baki hyllene på valkendorfs.

0 kommentarer

Navn
Epost:
Kommentar
Skriv inn det femte ordet i denne setningen