Kritikk av den rene smak

Lervig Aktiebryggeri Konrad's Stout

Blblbllbllblblblbl

Denne har jeg ventet en stund på å prøve. Jeg så den i hyllen på polet på en sykkeltur, men siden turen ikke var over, ventet jeg med å kjøpe den. Etterpå har jeg sett at den har fått gode anmeldelser, og etterhvert kjøpte jeg til og med en flaske, men av ymse grunner har den stått i kjøleskapet i godt over to uker nå. Nå har jeg dog omsider åpnet den og helt den over i et glass. Etter å ha ventet litt mer for å ta det besnærende og profesjonelle fotografiet, er det på tide å smake.

Den er kanskje litt kald, men duften avslører litt sånn myk og smuldrete lakris, samt noen svisker, og sjokoladedekket toffee. Skum har jeg ikke sett noe til, men fargen lover godt på en mørk høstkveld.

Det første som slår meg er at alkoholsmaken er litt for fremtredende. Det var vel kanskje ikke annet å forvente med 10,4%, men jeg har vitterlig smakt øl med høyere alkoholprosent uten å kjenne antydning til alkoholsmak. Lakrisen kommer sterkt tilbake, og er relativt kraftig bitter. Den minner meg egentlig litt om det pulveret som er i midten på sånne lakrisstenger av og til, men uten sødmen.

Jeg merker at denne ikke bør drikkes rett ut av kjøleskapet, for smaken har endret seg litt etterhvert som den har fått lov til å bli noe varmere. Den har mer utvikling, og går nå gjennom mer vanlige stadier for stout: Lakris, kaffe, sjokolade, noe sviske eller rosin, samt litt toffee.

Vurdering: Dette er en vellaget stout – en stout etter reglene, kan man kanskje si – som absolutt kan anbefales, men den mangler samtidig (og kanskje nettopp derfor) særpreg.

0 kommentarer

Navn
Epost:
Kommentar
Skriv inn det tredje ordet i denne setningen